søndag 5. august 2012

Tidlig krøkes

... som god jogger skal bli. Torsdag ble jeg utfordret av en av gutta, Eirik (9), som svært gjerne ville løpe rundt Stokkelandsvatnet med mor. Runden er fire kilometer lang, men plusser vi på til og fra parkeringsplassen og ned til vatnet, blir det 4,9 km. Det var min ni år gamle sønn mer enn klar for.


Jeg var litt sliten i beina etter tre løpeturer på rappen, men kan ikke annet enn å si nei til slikt. Det ble derfor til at vi jogget avgårde litt utpå kvelden.



Og Eirik er en standhaftig liten gutt, som ikke gir seg. Han ville så gjerne klare å løpe alt i ett strekk, og det gjorde han - 4, 87 kilometer til endes.



Garmin-klokka er helt klart en inspirasjon. Med utgangspunkt i 50 x100 metre, talte vi nedover, av og til to om gangen, noen ganger fire-fem. Da vi var kommet til at vi hadde 24 hundremetre igjen, kom det kjapt fra Eirik at: "Nå er det iallfall ingen vits i å snu".





6 kommentarer:

  1. Svar
    1. Jeg synes det er så kjekt at han vil bli med:-) og så målbevisst, han har liksom bestemt på forhånd at han skulle løpe i strekk - og så stolt da han klarte det. Har lovet ny runde denne uka:-)

      Slett
  2. Herlig når barna lar seg rive med. Å løpe er jo frihet i sin enkleste form!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke sant - jeg har av og til dårlig samvittighet for at "nå skal mor ut å løpe", men når jeg ser hvilke signaler det gir til guttene, forsvinner de negative tankene.

      Slett
  3. Så herlig! Og imponerende fart på 9åringen må jeg si!

    Min 4 åring spurte i går kveld om når hun skal få løpe med med, så må ta med henne på en løpetur snart :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror ikke de noen gang er for unge til det, så lenge det skjer på deres premisser. God tur:-)

      Slett